Utilgivelige setninger

Akkurat nå har man inntrykk av at folk beveger seg mot stigmatisering – de stigmatiserer seg selv. For hva er det å bære slør, om ikke å påføre seg selv et stigma, for så å klage over den stigmatiseringen de føler seg som ofre for? Man må tenke på alle dem som rett og slett ikke har noen religion i det hele tatt. Det er noe ensidig ved de troendes oppførsel.

Islam betyr polygami, isolering av kvinner, fravær av ethvert offentlig liv, og en tyrannisk og mistenksom styreform som tvinger folk til å skjule privatlivet sitt og begrenser alle hjertets følelser til familiekretsen. Jeg har studert Koranen inngående (…) Jeg må innrømme at jeg gikk fra dette studiet med den overbevisning at det, alt tatt i betraktning, finnes få religioner som har vært så skadelige for menneskeheten som Muhammeds. Etter mitt syn er den hovedårsaken til den nedgangen – så åpenbar i dag – som den muslimske verden opplever. Jeg betrakter den som en form for forfall snarere enn fremskritt.

Det er bedre å unngå iøynefallende symboler.

Og hvis denne unge politikeren tror at hun vil samle folk ved å bære sløret sitt, tar hun feil – det splitter. Jeg oppfordrer henne til å lære av Frankrikes historie. Ikke fordi det er fransk historie, men fordi vi har gjennomlevd tre århundrer med religionskriger. Hun må ikke være hovmodig; hun bør lære å hente næring fra fortidens kamper.

Den som hevder å være Allahs profet, bør kunne vise til gyldige bevis på sitt kall – nemlig profetier, mirakler og rettskaffenhet gjennom hele sitt liv. Intet av dette finnes hos Muhammed, denne mannen av plyndring
og blod som spredte sin lære med sverdet og førte død over en tredjedel av den da kjente verden.

Islam står i motsetning til den vitenskapelige ånd og er fiendtlig innstilt til fremskritt; den har gjort landene den erobret, til marker som er stengt for den rasjonelle dyrkingen av ånden.

Denne religionens innflytelse lammer den sosiale utviklingen til dens tilhengere. Det finnes ingen sterkere tilbakestrebende kraft i verden. Hvis ikke kristendommen var beskyttet av Vitenskapens sterke armer, kunne den moderne europeiske sivilisasjonen bryte sammen, slik sivilisasjonen i det gamle Roma en gang gjorde.

Religion? Det er på tide at vi gir slipp på den greia. Vi bør gå videre til noe annet.

Tvil er nøkkelen til all kunnskap; den som ikke tviler på noe, vet ingenting.

Det er ikke tvilen, men vissheten som gjør en gal.

Jeg ble slått av slektskapet mellom nasjonalsosialismen og islam, og dette inntrykket har siden bare blitt klarere og sterkere.

Muhammeds religion, den enkleste i sine dogmer, synes å dømme den veldige delen av jorden som den har utbredt sitt herredømme over, til evig slaveri og uhelbredelig dumhet.

Islam er den uatskillelige foreningen av det åndelige og det verdslige; det er dogmets herredømme – den tyngste lenken menneskeheten noensinne har båret.

Jeg bestrider begrepet islamofobi, selv om jeg forstår det. Det er muslimer som mener at folk misliker dem fordi de er muslimer. For min del forsvarer jeg tanken om at man har rett til ikke å like islam, akkurat som man har rett til ikke å like den katolske religionen – og at dette er en del av våre friheter.

Nazistene er islams beste venner.