I Egypt er troen fri. Å skifte den er terrorisme
Egypts grunnlov slår fast at trosfriheten er absolutt. Said Abdelrazek, som har konvertert fra islam til kristendommen, har sittet fengslet siden juli 2025 og står tiltalt for en terrordomstol. Landets høyeste islamske autoritet forklarte nyansen for mange år siden, på TV.
Absolutt, sier grunnloven
«Trosfriheten er absolutt», heter det i artikkel 64 i Egypts grunnlov. Said Abdelrazek (30) tok den på ordet. Han ble født muslim, konverterte til kristendommen i 2018 og reiste året etter til Russland for å søke asyl. Russiske myndigheter arresterte ham i 2023 på grunn av en privat innspilt video som skal ha vært krenkende mot islam, og sendte ham deretter hjem i 2024. Ifølge den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet (USCIRF) holdt egyptiske sikkerhetsstyrker ham isolert i rundt ti dager etter ankomst, presset ham til å revurdere troen sin og til å holde øye med andre konvertitter, før de løslot ham med pålegg om ikke å uttale seg offentlig eller drive misjonering.
Terrordomstol for å skifte tro
Den 15. juli 2025 ble han arrestert på nytt i hjemmet sitt i Kairo, uten arrestordre. Han hadde igjen begynt å skrive om troen sin på nettet, og ifølge Amnesty International hadde han forsøkt å få sin nye religion ført inn på identitetskortet. Etter ni måneder i varetekt står han nå for terroravdelingen ved Første straffedomstol i Badr, tiltalt for å ha stiftet, ledet og finansiert en ulovlig gruppe, for å ha spredt ideer som skader nasjonal enhet, og for å ha vist forakt for islam. Han risikerer livsvarig fengsel. Egypt har ingen lov mot å forlate islam. Landet har terrorlover, og de viser seg å være romslige.
Amnesty melder om press for å få ham til å fornekte troen sin, forsøk på å fjerne hans kristne tatoveringer og timevis hengende i en «korsfestelsesstilling». Han har sterke smerter, og hans anmodninger om legeundersøkelse er blitt avvist, mens advokaten hans bare har fått besøke ham én gang, i januar. USCIRF regner ham blant de religiøse samvittighetsfangene. Den 15. juni møtte verken påtalemyndighetens vitner eller dens rettsmedisinske sakkyndige opp i retten. Den tiltalte hadde ikke det valget.
Storimamens nyanse
Landets høyeste islamske autoritet har en gang redegjort for læren. Under ramadan i 2016 forklarte Ahmed al-Tayeb, storimam ved Al-Azhar, i sitt daglige TV-program at de klassiske rettslærde betraktet frafall som en forbrytelse som skulle straffes med døden, med mindre den frafalne angret, og at dagens lærde fortsatt anser det som en forbrytelse, med en skjønnsmessig straff som kan gå helt til dødsstraff. Trosfrihet, la han til, var én ting.
«Friheten til å forkaste en bestemt religiøs tro er noe annet.»— Ahmed al-Tayeb, storimam ved Al-Azhar, på egyptisk TV i 2016 (oversettelse ved CIHRS)
Cairo Institute for Human Rights Studies oppfordret ham til å trekke uttalelsen tilbake og advarte om at slike ord gir næring til voldelig ekstremisme. Tre år senere undertegnet han i Abu Dhabi, sammen med pave Frans, dokumentet om menneskelig brorskap, som slår fast at ethvert menneske har trosfrihet. Trosfrihet er tydeligvis én ting i Abu Dhabi og noe annet i Badr.
Neste rettsmøte: 21. oktober
Retten hørte flere av påtalemyndighetens vitner 6. september og skal etter planen høre resten 21. oktober. Said Abdelrazek tok grunnloven på ordet. Staten tok ham med til en terrordomstol.
Kilder
Land
Stikkord
Les også
Iran beslaglegger ringene, lekene og klagene
Sekstini bahaier bak lås og slå, husransakelser fra Shiraz til Yazd, en kvinne dømt til mer enn fem års fengsel for å ha krenket islams hellige lov, og sikkerhetsagenter som går fra stedet med giftering og barneleker. I Den islamske republikken har forfølgelsen av en religiøs minoritet blitt både en from plikt og en inntektskilde. En beskjeden en, sier økonomer. Det er prinsippet som teller.
Mali feirer uavhengigheten – under militæreskorte
Sekstiseks år etter uavhengigheten trenger Malis hovedstad militæreskorte for å få drivstoff, landets forsvarsminister er drept i en jihadistoffensiv, og en Al Qaida-tilknyttet gruppe bestemmer hvordan kvinner skal kle seg på bussene. Juntaen, som grep makten i 2020 for å gjenopprette sikkerheten, hevder at situasjonen er under kontroll.
Stjålne gudebilder, fengslede forkjempere, kameraer ute av drift
I Faridpur stakk tyver av med et Kali-gudebilde og gullet som prydet det, mens tempelets kameraer var ute av drift. I Kolkata har indiske menneskerettighetsgrupper talt over hundre drepte minoritetsmedlemmer i Bangladesh siden begynnelsen av 2025, og fire av deres forsvarere er fengslet eller forfulgt. Dhaka har skiftet regjering. Landets hinduer venter fortsatt på forandringen.
