Siste artikler
Side 2 av 6
I oktober hengte Iran eller dømte til døden, som Guds fiender eller opprørere, en fjellklatrer, en kunstner som kjemper for dyrs rettigheter, en foreldreløs gutt anklaget for å ha skadet offentlig eiendom, en kurdisk aktivist, en baluchisk teologistudent og en irakisk koranlærer. To FN-eksperter svarte med å slutte seg til fangenes sultestreik.
Tretten nordafrikanere ble fløyet ut av Italia med et charterfly. Tolv hadde kriminelt rulleblad. Den trettende, en student i Trieste, hadde en konto i sosiale medier og, ifølge Il Tempo, en troskapsed til Hamas’ væpnede fløy.
Siden mars har en forening i Padova lovet muslimer en vei til «islamsk rettferdighet i Italia», etter sharias uforanderlige prinsipper. Den har ikke behandlet en eneste sak. Det holdt til en sak hos påtalemyndigheten, to statsråder og en valgkamp.
I Punjab brente en mobb klinikken og hjemmet til en kristen farmasøyt som var anklaget for blasfemi på grunn av en WhatsApp-video, mindre enn et døgn etter at han ble pågrepet. Høyesterett trengte på sin side tretten utsettelser for å frikjenne den ene av to kristne brødre og la den andre bli sittende på dødscelle. I Sindh måtte to hinduiske søstre på 13 og 14 år vente i sju uker før de fikk reise hjem, mens hæren ved grensen til Afghanistan kjemper mot khawarij som den omtaler som indisk-sponset og beskyttet av Taliban.
I begynnelsen av oktober ble franske tenåringer filmet mens de sang en rapsang som hyller Mohammed Merah og Salah Abdeslam, under en skoleblokade og på et kirkealter. Rapperen stilles for retten 21. oktober, og manageren hans fordømmer på det sterkeste enhver forherligelse av terrorisme. Samtidig skjerpet ankedomstolene straffene for Trèbes-drapsmannens omgangskrets og opprettholdt 20 års fengsel for et syrisk medlem av Den islamske staten for kidnappingen av franske journalister.
Iran hengte 2 003 mennesker på tolv måneder, ifølge HRANA, de fleste for drap og narkotikalovbrudd. De siste ukene viser hvor regimets egentlige iver ligger: en dødsdom for et innlegg om Profeten, flere tiår i fengsel for bahaier og kristne, galgen for demonstranter dømt for «krig mot Gud». Selv kafeene i Teheran er nå under mistanke.
Mellom 5. og 8. oktober behandlet domstoler i Storbritannia, Irland, USA og Australia sakene mot fire beundrere av Den islamske staten: en selverklært terrorist, en tidligere soldat som ble IS-husmor, en 18-åring anklaget for å planlegge en masseskyting og en 65-åring som skal ha drevet propaganda. I Florida må en dommer samtidig avgjøre om delstaten kan stemple CAIR som en terrorgruppe. Hvert land har sin egen metode, og ingen av dem er tom for saker.
Den 3. oktober stormet en mobb fra en sunnimuslimsk naboby nok en gang Suqaylabiyah, en kristen by i det sentrale Syria. Sikkerhetsstyrkene kalte deretter inn seksten av byens unge menn til avhør. Samme uke ble minst ti alawitter drept i to separate skyteepisoder. I det nye Syria er rettferdigheten balansert: Den interesserer seg også for ofrene.
Den 6. oktober dømte en domstol i München en tidligere ansatt ved et verksted for Den islamske staten til tre år og tre måneders fengsel, felt av kalifatets egne lønnslister. Noen uker tidligere ble en ung IS-sympatisør pågrepet, mistenkt for å planlegge et angrep på en kirke i Bremen, med nøyaktig én rekrutt. Tyskland gjennomfører en revisjon av kalifatet, én lønnsslipp om gangen.
Den 5. oktober offentliggjorde Den internasjonale straffedomstolen arrestordrer mot Talibans øverste leder, hans øverste dommer og hans to utdanningsministre, som er anklaget for forfølgelse av kvinner og jenter. Samme dag slo FNs menneskerettighetsråd fast at behandlingen av kvinner burde sjokkere menneskeheten. Taliban svarte at bare sharia kan dømme dem, slik de selv tolker den.
I en preken fra juli som ble lagt ut på nett, ba en predikant i Melbourne tilhengerne sine om ikke å ta jøder og kristne til venner, og snakket om en plikt til å gripe til våpen mot Allahs fiender. Ti måneder etter massakren i Bondi har klippet blåst nytt liv i den australske debatten om hatpredikanter. Hans forsvar: Han leste bare fra en bok.
Den 1. oktober, på Nigerias 66. uavhengighetsdag, varslet president Tinubu en tid med velstand der bøndene trygt kan dyrke jorda si. Natten før hadde antatte krigere fra Boko Haram, hvis navn betyr «vestlig utdanning er forbudt», henrettet landsbyboere som sanket ved i Borno, og angrepet hærens stillinger i Adamawa. Alt dette under en våpenhvile som verken Abuja eller Boko Haram vil innrømme.