I Iran må selv hallusinasjonene dine være halal

Blasfemi i påvirket tilstand

Najmeh Amini, en 23 år gammel regnskapsstudent, ble arrestert i Mashhad 31. januar, under nedslåingen av protestene. Anklaget for «moharebeh», «samarbeid med Israel» og for å ha fornærmet den øverste lederen og Profeten, fikk hun i august 12 år, 6 måneder og 1 dag for å ha handlet mot nasjonal sikkerhet, melder Hengaw. Den 7. oktober meldte Iran International om en ny dom: døden, for «sabb al-nabi», fornærmelse av Profeten, og for fornærmelse av de sjiamuslimske imamene, i et innlegg på nett der innholdet aldri er blitt offentliggjort.

Artikkel 262 i den islamske straffeloven foreskriver dødsstraff for denne forbrytelsen. Den neste artikkelen skåner dem som uttalte seg ved en feil, i sinne eller i ruspåvirket tilstand: høyst 74 piskeslag. Advokaten hennes anførte at hun hadde forsnakket seg. Hun sa at hun hadde tatt hallusinogene sopper sammen med venner. Dommeren lot seg ikke overbevise, ifølge den iranske dagsavisen Khorasan, sitert av The Week og Minute Mirror: hvorfor hadde hun, i «den samme hallusinatoriske tilstanden», ikke fornærmet andre mennesker, eller regimets fiender, som Amerika og Israel? Og hvordan hadde hun visst hvor hun skulle publisere? Først anklaget for å samarbeide med Israel, bebreides hun nå for ikke å ha fornærmet landet.

Dommen kan fortsatt ankes. Iran hengte sist to menn for blasfemi i 2023. Mahmood Amiry-Moghaddam, direktør i Iran Human Rights (IHRNGO), kaller dommen «en ekstremt alarmerende utvikling».

Ikke skyldige, men ikke i samsvar med sharia

I Shiraz ble 26 bahaier som har vært tiltalt siden 2016, i 2022 dømt til til sammen 85 års fengsel, og deretter frifunnet i januar 2023. Justissjefen i provinsen protesterte med hjemmel i artikkel 477 i straffeprosessloven, som gjør det mulig å gjenoppta en rettskraftig dom dersom den er «åpenbart i strid med sharia». De 26 ble innkalt på nytt til 11. oktober, for den samme dommeren som først dømte dem (Iran HRM, VOA Persian).

Straffeloven bærer teologien sin åpenlyst. Artikkel 500 bis straffer «avvikende opplærings- eller propagandavirksomhet i strid med ... islams hellige sharia». Med henvisning til denne har dommer Abolghasem Salavati nylig gitt tre bahaier i Teheran til sammen 35 år, og fem andre i Shahriar fikk ett år hver (Iran HRM). I Shiraz ble Roya Sabet (59), som soner ti år av en dom på 25 år for «medlemskap i grupper og organisasjoner som motarbeider staten (bahaisme)», nektet et siste besøk hos sin døende mor 5. oktober, og deretter å delta i begravelsen hennes (Hengaw, IranWire).

Kristne har det ikke bedre. Lida Alexani, en 58 år gammel bestemor, er innkalt for å begynne å sone 13 års fengsel for «avvikende misjonering i strid med islams hellige religion». Ektemannen hennes, den armenske pastoren Joseph Shahbazian, soner 16 år. Medregnet tre konvertitter som ble stilt for retten sammen med dem, er de samlede straffene på over 70 år (Article 18).

Krig mot Gud, én demonstrant om gangen

Overfor demonstranter låner rettsvesenet fra selve Koranen: «moharebeh», krig mot Gud, og «efsad-fil-arz», korrupsjon på jorden, begge fra vers 5:33. To personer som gjorde motstand mot en beslagleggelse av jordbruksland i november 2025, sitter på dødscelle for korrupsjon på jorden (Iran International). Den 5. oktober ble Alireza Sepahi (24) og Alireza Raeisi (21) hengt i Dastgerd-fengselet i Isfahan på disse anklagene, i tillegg til opprør, etter at fire sikkerhetsfolk ble drept på Alikhani-plassen 8. januar. En tidligere cellekamerat fortalte IranWire at de tiltalte ble slått «for å få dem til å tilstå mot hverandre». Amnesty kaller det en «grovt urettferdig masserettssak» (Iran International). Sju av de 12 til 14 personene som ble dømt til døden i saken, er henrettet, to av dem offentlig, på selve plassen. Sikkerhetsstyrkene sørget for at Sepahi og Raeisi ble gravlagt 200 og 130 kilometer hjemmefra.

«I går ble han brudgom, og i dag henrettet de ham.»— Shirin Ebadi, Nobels fredsprisvinner, om Alireza Sepahi, som giftet seg dagen før han ble henrettet

Erfan Nabian, en 26 år gammel demonstrant fra Isfahan, fikk dødsdommen sin omgjort til 11 år: ett for «propaganda», ti for påstått besittelse av psilocybin, noe han benekter. Før det, forteller han, lot avhørerne en løkke ligge rundt halsen hans i fem til ti minutter og slo på tatoveringene hans, blant dem en Davidsstjerne, og én av dem lovet å slå ham «så mye at du begynner å snakke hebraisk». Han har siden forlatt Iran (Iran International). I Den islamske republikken er sopp aldri en formildende omstendighet.

Den 5. oktober, samme dag som Sepahi og Raeisi ble hengt, fikk demonstranten Mohsen Babaeian vite at dommer Iman Afshari hadde dømt ham til døden for moharebeh (HRANA). To dager tidligere ble Siavash Jamshidi Kheirabadi hengt i Shahrekord på samme anklage. Iran International teller minst 70 henrettelser i politiske og sikkerhetsrelaterte saker siden januar, nesten to i uken, og 194 personer som risikerer dødsstraff, blant dem 13 kvinner og minst sju som var mindreårige da de påståtte lovbruddene skjedde. HRANA har dokumentert 369 TV-sendte tilståelser i januarsakene, fremtvunget, ifølge organisasjonen, under tortur, og viser til to unge menn som ble hengt i en alder av 18 og 19 år. Den 17. september konkluderte en granskingsmisjon fra FN med at myndighetene hadde begått forbrytelser mot menneskeheten under nedslåingen i januar.

I Khansar ble 6. oktober en 17-åring slått med geværkolber av basij-militsmenn etter en ordveksling med en av dem, og han døde under avhør i tinghuset. Dommeren hadde nektet å la ham dra til sykehus, selv da faren tilbød seg å bli sittende i varetekt i hans sted, sa en kilde til Iran International. Samme dag kalte Teheran inn Frankrikes ambassadør for å protestere mot behandlingen av franske videregåendeelever som demonstrerte.

Ingen musikk, ingen vannpipe, ingen hensikt

Etter tro og ytringer: fritiden. I begynnelsen av oktober forbød oberst Ali Rafiei, sjef for politiet med ansvar for offentlige steder i Teheran, levende musikk og DJ-er på kafeer, samt vannpiper, uten særskilt tillatelse. Minst 20 kafeer og restauranter i Teheran er blitt stengt på grunn av hijaben, ifølge dagsavisen Ham-Mihan, og andre tidligere for stoler på fortauet eller for å servere sandwicher (IranWire). Rafieis diagnose: trafikkork, og «tilstedeværelsen av visse unge mennesker uten noen bestemt hensikt» (Israel Hayom). Den 18. oktober krevde Ekspertforsamlingen, det geistlige organet som velger den øverste lederen, handlekraftige tiltak mot «normaliseringen av å gå uten slør» og kunngjøring av hijab- og kyskhetsloven, som Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet har satt på vent (VOA Persian, IranWire).

Sadegh Saedinia, hvis kafékjede ble forseglet etter at han ble arrestert, kjenner prisen for feil hensikt. Høyesterett opprettholdt 12 år, 6 måneder og 1 dags fengsel, inndragning av alle eiendelene hans og to års forbud mot å drive kafévirksomhet, for historier på sosiale medier, deltakelse i demonstrasjoner, stenging av butikkene hans under protestene og for å ha oppfordret de ansatte til å bli med (Iran International, Israel Hayom). Nøyaktig samme fengselsstraff som Najmeh Amini, på dagen: rettsvesenet har tydeligvis en fast meny.

Gjør-det-selv-rettferdighet

De fleste som henges, er ikke blasfemikere: drap og narkotikalovbrudd står for over 93 % av henrettelsene, ifølge HRANA. Ved drap er det fortsatt skriften som fastsetter fremgangsmåten. Under qisas, Koranens gjengjeldelseslov, velger offerets familie mellom døden, tilgivelse eller blodpenger, uten noe lovfestet tak på prisen, og oppfordres til å overvære hengingen og selv utføre den, forklarer IHRNGO. Evnen til å betale kan avgjøre om en dødsdom fullbyrdes, påpeker FN-eksperter. I Damghan ble en mann hengt 10. oktober for å ha skutt en politimann i 2022, «på anmodning fra de sørgende pårørende», kunngjorde justissjefen i Semnan-provinsen, den geistlige Hojatoleslam Akbari (Mizan).

Nettet er vidt. Emad Mirdoraghi (28) ble hengt i Dezful 23. september: som 18-åring skal han ha brutt seg inn i et hus der en eldre kvinne fikk slag av skrekk og døde (HRANA). Ashraf Faraji (57), en firebarnsmor under psykiatrisk behandling, ble hengt i Sari 30. september for å ha drept ektemannen sin under en krangel (Hengaw). Mehdi Alizadeh i Shiraz, Ahmad Nikdel i Dezful og en fange i Ghezel Hesar hvis navn ikke er kjent, fulgte 7. og 8. oktober (Breathing in Confinement, Iran Human Rights Society, IHRNGO). I januar ble Pejman Saedi, en kurder som var frifunnet, men som ikke kunne stille kausjon, hengt etter at offerets side hadde avlagt en «qassameh», en kollektiv ed. Den 14. oktober ble Milad Darvishi (31) hengt i Arak for narkotikalovbrudd (IHRNGO).

Én henging hver fjerde time

Menneskerettighetsorganisasjoner publiserte tallene sine til Verdensdagen mot dødsstraff 10. oktober. HRANA dokumenterte 2 003 henrettelser på tolv måneder, en økning på 29 %: én med 4 timer og 21 minutters mellomrom, og omtrent 95 % av dem ble aldri kunngjort. Blant de hengte var 47 kvinner og fire mindreårige lovbrytere. Ni henrettelser var offentlige, og ytterligere seks personer er dømt til offentlig henging. For 2025 varierer tallene fra 1 639 (IHRNGO, det høyeste siden 1989) til 2 159 (Amnesty, det høyeste siden 1981, nesten 80 % av alle registrerte henrettelser i verden). Prisoners' Rights League teller 2 616 for det iranske året som endte i mars. For 2026 ligger tallet så langt mellom 617 (IHRNGO) og 1 075 (HRANA). IHRNGO knytter minst 36 av dem til protestene: et tempo i politiske henrettelser som ikke er sett siden 1980-tallet.

Den 9. oktober krevde FNs menneskerettighetseksperter en umiddelbar stans, og påpekte at Iran henretter langt flere mennesker per innbygger enn noe annet land, og at frafall fra troen og frivillige seksuelle forhold mellom personer av samme kjønn fortsatt er belagt med dødsstraff.

«Henrettelser gjør ikke slutt på motstand, men avler den neste bølgen av den.»— FNs menneskerettighetseksperter, uttalelse 9. oktober 2026

I Den islamske republikken er «Død over Amerika» et slagord. Å fornærme Profeten er en dødsdom.