Islamske skoler: for høylytt i Amsterdam, for sent i Oslo
Siden 2020 har Stortinget ønsket å hindre koranskoler i å la barn overnatte. Den 23. september erklærte regjeringen et forbud for umulig, men snudde ti dager senere, etter at tidligere elever fortalte om barndommen sin der. I Amsterdam prøvde staten den motsatte metoden mot en islamsk skole, og ble dømt til å betale erstatning.
Seks år med lekser
Den 14. april 2020 ba Stortinget, med Arbeiderpartiet, regjeringen om en lov som forbyr faste fritidstilbud der barn overnatter over lengre perioder. De uttalte målene: å bekjempe segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll og radikalisering. Tilbudet som førte til vedtaket, minner NRK om, var koranskolen til Islamsk Kultursenter.
Den 23. september 2026 skrinla barne- og familieminister Lene Vågslid forbudet: Det kunne innebære forskjellsbehandling på grunnlag av religion etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og ville også ramme tilbud Stortinget aldri hadde ment å stanse. Ti dager senere kunngjorde hun det motsatte: En arbeidsgruppe fra seks departementer skal utrede et forbud eller strengere regler. Det foreligger fortsatt ikke noe lovforslag. Statsråden snakker nå om et rettslig tomrom – nettopp det Stortinget ba regjeringen om å fylle i 2020.
Leksehjelp, med sovesal
Islamsk Kultursenter, registrert i 1992 og med base i Drammen, har rundt 4000 medlemmer og tilhører Süleymancı-bevegelsen, en konservativ sunnimuslimsk retning fra Tyrkia. Senteret beskriver overnattingstilbudet sitt som lek, leksehjelp og fysisk aktivitet. Tidligere elever beskriver noe annet. En imams datter rømte som 15-åring; i dag er hun 19 og bor på hemmelig adresse med skjult identitet, melder Aftenposten. En kvinne i trettiårene, som ble holdt der mot sin vilje i fire år på 2000-tallet, forteller om ingen venner utenfor menigheten, ingen idrett, kontroll av hvordan hijaben var knyttet, og rutiner som gjorde barna for slitne til å følge med på skolen. Hun har meldt menigheten til statsforvalteren og omtaler stedet som et «barnefengsel».
«Å være i menigheten var som militærtjeneste. Men vi var barn.»— En tidligere beboer, nå i trettiårene, til NRK
En annen tidligere elev reagerer sterkest på at staten betaler for det. Ifølge Aftenposten har menigheten mottatt over 39 millioner kroner i offentlige tilskudd, og den håper å gjøre om et skolebygg den kjøpte i 2014 til et utdanningssenter for imamer, med overnatting. Menigheten avviser kritikken og sier at aktivitetene er frivillige. Statsforvalteren gjennomgår fortsatt svarene på mer enn 30 spørsmål.
Venstre-representant Abid Raja spør om Norge ville ha ventet så lenge dersom hvite barn hadde blitt gjemt bort i årevis i parallelle institusjoner.
«Burde ikke de samme frihetene også komme muslimske barn til gode?»— Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre, til NRK
Islamsk Råd Norge advarer på sin side mot kollektive begrensninger basert på enkeltsaker.
Amsterdam, den høylytte metoden
Nederland prøvde den motsatte tilnærmingen. I 2019 anklaget landets etterretnings- og antiterrortjenester Cornelius Haga Lyceum, en statsfinansiert islamsk videregående skole i Amsterdam, for antidemokratiske salafistiske tendenser, og knyttet ledelsen til Kaukasus-emiratet, en tsjetsjensk jihadistgruppe. Ordføreren frøs byens bevilgninger, og utdanningsministeren forsøkte å fjerne styret og stanse skolens statlige midler.
Domstolene var uenige. I november 2019 slo Raad van State fast i en midlertidig kjennelse at ministeren ikke hadde fulgt sine egne regler. I september 2024 slo en domstol i Haag fast at staten hadde opptrådt rettsstridig ved å skape det uriktige inntrykket at skolen tolererte antidemokrater, og påla staten å gi skolens styre erstatning.
«Det uriktige bildet staten skapte, fikk svært negative konsekvenser for skolens omdømme.»— Tingretten i Haag, 4. september 2024
Den egentlige skandalen: eksamensresultatene
Staten hadde slått terroralarm. I juli 2026 avdekket skoletilsynet en langt mer alminnelig svikt, den samme som det allerede hadde påpekt i 2019: dårlig ledelse. Over tre år besto rundt 35 prosent av elevene på mavo-linjen, det fireårige allmenne løpet, avsluttende eksamen, mot rundt 91 prosent på landsbasis. Styret har ett år på seg til å rette opp i dette, og kaller rapporten ensidig.
I Amsterdam hevet staten stemmen for tidlig. I Norge sover barna på koranskolen, og loven har ligget og sovet på regjeringens bord siden 2020.
Kilder
Stikkord
Les også
Imamene i Aulnay siterte ikke bare Koranen. De gjorde et utvalg
En bønnesal i Aulnay-sous-Bois, nord for Paris, ble pålagt stengt i seks måneder, og foreningen som drev den, er siden blitt oppløst. Predikantene der rettferdiggjorde drapet på en koranbrenner, angrep jøder og vantro og rangerte sjiamuslimer lavere enn griser og hunder. Moskeens advokat antyder at Frankrike nå straffer det å sitere Koranen. Retten var uenig.
Terengganu anket over for mild straff, fikk seks rottingslag hver
Den 15. september dømte syariah-ankedomstolen i Terengganu i Malaysia en mann på 41 år og en kvinne på 20 år til seks slag med rotting hver, fordi de to ganger var blitt tatt alene med en person av motsatt kjønn. Påtalemyndigheten mente at boten var for mild. Piskingen skal gjennomføres innen midten av oktober, og delstaten har nå ni moskeer som er godkjent til formålet.
Kalifatet er nedlagt, sier Trump. Mann i Dresden anklages for å ha forsøkt å slutte seg til det
De siste amerikanske soldatene forlot Irak 30. september, en avreise Donald Trump hyllet som slutten på kalifatet. To dager senere pågrep spesialstyrker en 37 år gammel mann i Dresden, anklaget for å ha forsøkt å slutte seg til Den islamske staten og for å ha forberedt en terrorhandling. Befolkningen var aldri i konkret fare, forsikrer påtalemyndigheten.
