Imamene i Aulnay siterte ikke bare Koranen. De gjorde et utvalg

IS-moskeen, sesong to

Historien begynner i nabobyen Sevran, der en hemmelig bønnesal med kallenavnet – for ordens skyld – «IS-moskeen» ble murt igjen i 2016: Rundt et dusin av dem som ba der, hadde reist til Irak og Syria, og mange antas nå å være savnet eller døde, noen i selvmordsangrep. Under rettssaken mot nettverket i 2020 innrømmet en tidligere leder bare at det var blitt preket hat mot sjiamuslimer der. Noen av de faste besøkende flyttet deretter til en beskjeden bønnesal i Aulnay-sous-Bois, klemt inn mellom et hamam og en evangelisk kirke. Et tiår senere trekker den rundt 300 troende, slik Sevran gjorde. Misjoneringen har, bemerker Le Figaro, knapt vært noen bragende suksess.

I 2020 ansatte foreningen som driver den, to imamer som var aktive på nett og åpent salafistiske. Den ene forklarte snart på YouTube at muslimer ikke er skapt for å leve blant kuffar, de vantro. Et dristig standpunkt for en mann som preker mellom et hamam og en kirke.

Alle havner på listen

Stengingsvedtaket som prefekten undertegnet 27. juli, leses som en katalog. I januar 2025 rettferdiggjorde en av imamene drapet på mannen som hadde brent koraner i Sverige, og som ble skutt og drept mens han strømmet direkte på TikTok.

«Ingen utfordring av Koranen forblir ustraffet.»— En av imamene i Aulnay, i en video prefekturet viser til

Resten av repertoaret, ifølge prefekturet: Martyrdøden ble forherliget og det ble oppfordret til hevn mot Israel, angrepene 7. oktober ble rettferdiggjort, vantro ble beskrevet som dyr dømt til helvete, jøder ble angrepet i flere prekener sendt på YouTube, og sjiamuslimer ble rangert under griser og hunder på renhetsskalaen, tro mot Sevran-tradisjonen. Moskeen var også to ganger vertskap for en kuwaitisk salafistpredikant, som siden er utestengt fra Frankrike, og som oppfordret til å drepe – i selve Aulnay – muslimer som avviker fra den autentiske troen. En gjesteforeleser rådet i en video lagt ut på X troende til å slå barna sine fra 11 år og oppover hvis de dropper bønnene. Blant de faste besøkende var personer dømt for terrorisme. Jøder, sjiamuslimer, vantro, lunkne muslimer, koranbrennere, barn som dropper bønnene: I Aulnay havnet alle til slutt på listen.

Kontekst selges separat

Moskeens advokat, Rafik Chekkat, fordømte et alvorlig brudd på religionsfriheten, ytringsfriheten, eiendomsretten og – dristig nok – sekularismen, bygget på vage bevis og feiltolkninger av Koranen.

«Kan en imam fortsatt sitere Koranen i moskeen der han preker?»— Rafik Chekkat, moskeens advokat, sitert av ThePrint

Prefekten, Julien Charles, kalte tanken latterlig: Imamene, hevdet han, plukket ut de mest voldsomme passasjene og serverte dem uten noen religiøs eller historisk kontekst. Et forsvar for den hellige boken som rommer en liten innrømmelse: Den har voldsomme passasjer å plukke fra. Den 7. august opprettholdt forvaltningsdomstolen i Montreuil stengingen. Den fant ikke noe alvorlig og åpenbart ulovlig inngrep i religions- eller ytringsfriheten, og understreket at den ikke forbyr noen å sitere Koranen. Den lot seg ikke bevege av foreningens korrigerende tiltak: De to imamene som sto bak 90 prosent av anklagene, var blitt fjernet 3. juli, like etter prefektens brev som varslet stengingen. Likevel hadde den ene av dem fått eiendelene sine frosset for oppfordring til terrorisme allerede i juni 2025, uten at foreningen reagerte. En omvendelse til moderasjon med en bemerkelsesverdig presis dato.

Tilbake til 1940

På nett grep kritikere av stengingen til historien: Akkurat som i 1940, skrev en, hadde muslimene tatt jødenes plass, med prefekten under sionistisk kontroll. En dristig sammenligning til forsvar for en moské der prekenene hadde rettet seg mot jøder. Et annet innlegg fikk plass til sionisme, frimureri og nazisme i én og samme setning. Prefekten anmeldte forholdet, og den første kontoen ble suspendert.

Oppløst, og anket

Den 16. september oppløste ministerrådet, etter anmodning fra innenriksminister Laurent Nuñez, foreningen, hvis eiendeler hadde vært frosset siden juli. Advokaten, som sier han forstår hvorfor dommeren i Montreuil ikke ville gå imot prefekten, regner med at Conseil d'État, Frankrikes øverste forvaltningsdomstol, vil være «litt mer juridisk og litt mindre politisk». En merkelig anklage mot en avgjørelse som siterte predikantene utførlig. Med presidentvalgkampen for 2027 i gang blir regjeringen – som også forbød den årlige samlingen for Vestens muslimer i Nantes i mai – anklaget av venstresiden for islamofobi og av høyresiden for slapphet. Azzedine Gaci, rektor for moskeen i Villeurbanne, advarer om at merkelapper som er frakoblet virkeligheten på bakken, kan skape et skadelig klima.

«En permanent logikk preget av mistenksomhet, overvåking og press.»— Azzedine Gaci, i TSA (oversatt)

Hans løsning: Bedøm hver moské ut fra dokumenterte fakta. I Aulnay gjorde prefekten nettopp det, video for video. Frankrike stengte ikke en moské for å sitere Koranen. Landet stengte en for det predikantene valgte å gjøre med den.