Mali feirer uavhengigheten – under militæreskorte

Drivstoff, under eskorte

22. september feiret Mali 66 år som uavhengig stat. En uke tidligere hadde hovedstaden fått en bursdagsgave: over 900 tankbiler med drivstoff, eskortert inn til Bamako av hæren. Siden september 2025 har den Al Qaida-tilknyttede gruppen JNIM angrepet tankbilene og hovedveiene som frakter drivstoff fra Senegal og Elfenbenskysten, noe som har ført til alvorlig mangel, strømbrudd og forstyrrelser i skolegangen i hovedstaden. Å levere bensin til Bamako krever nå en militæroperasjon. Samtidig er over 400 000 maliere drevet på flukt fra hjemmene sine.

Sikkerhet, slik det ble lovet i 2020

Juntaen grep makten i 2020 med løfte om å gjenopprette sikkerheten. Siden da har den oppløst de politiske partiene og gitt sin leder, Assimi Goïta, et fornybart mandat på fem år uten valg. Sikkerheten har vært mindre medgjørlig. I april satte JNIM og den tuaregledede Azawad-frigjøringsfronten (FLA) i gang koordinerte angrep mot militære og strategiske mål i Bamako, Kati, Mopti, Gao og Kidal. Forsvarsminister Sadio Camara ble drept, og maliske og russiske styrker ble drevet ut av stillinger i nord. 10. september angrep JNIM en hærleir i Dioura. Regjeringen sier at situasjonen er under kontroll. En innbygger i Bamako sa til Al Jazeera at folk nå lurer på hva «under kontroll» egentlig betyr.

Suverenitet, made in Russia

I suverenitetens navn forlot Mali ECOWAS i januar 2025, kunngjorde sin uttreden av Den internasjonale straffedomstolen og vendte ryggen til sine vestlige partnere. Sikkerheten ivaretas nå av Russlands Africa Corps, som har overtatt etter Wagner-gruppen. Human Rights Watch har dokumentert alvorlige overgrep mot sivile begått av både væpnede grupper, maliske styrker og deres russiske allierte.

«Mindre en hevdelse av uavhengighet og mer et bytte av allianser.»— Abubakar Abubakar Usman, forsker i internasjonale relasjoner, om Malis nye partnerskap

Den andre regjeringen

JNIM har på sin side sin egen visjon om suverenitet: sharia i hele landet, noe gruppens talsperson kaller den eneste betingelsen for fred. I oktober 2025 påla gruppen kvinner som reiser på Malis veier, å dekke til håret, og krevde at menn og kvinner skulle skilles i kollektivtrafikken – og kvinner i Bamako ble sett etterleve påbudet. I Farabougou, en by gruppen erobret i 2025, fikk innbyggerne vende tilbake på betingelse av at kvinnene fulgte en streng kleskode, at skatter ble betalt, og at verdslig musikk og alkohol forsvant. Noen busselskaper har til og med offentlig bedt JNIM om unnskyldning for å kunne holde rutene sine åpne. I Mopti-regionen fikk kristne prester beskjed om å skaffe krigere eller penger, konvertere og stenge kirkene sine – eller forlate området.

JNIMs regler rammer også en befolkning som er overveiende muslimsk, og som praktiserte sin tro helt fint uten kalasjnikover. Som en malisk kvinne sa til Afrik.com: Et slør som bæres under trussel fra et våpen, handler om frykt, ikke tro.

Mellom en junta som støtter seg på Moskva og jihadister som svarer til Al Qaida, venter malierne fortsatt på sin uavhengighet.