Tyske lærere sjekker Koranen før de stanser en mobber

For ømtålig

Margit Stein, professor i pedagogikk ved Universitetet i Vechta, har spurt rundt 700 lærere over hele Tyskland, i tillegg til annet skolepersonale. Omtrent en fjerdedel rapporterte om islamistiske uttalelser eller handlinger på skolen, som antisemittiske utsagn eller homofobe utsagn begrunnet i religion. Lærere fortalte henne også at barn blir mobbet av fundamentalistiske klassekamerater, og at noen lærere ikke griper inn fordi de ikke er sikre på hva Koranen sier om saken.

«Å gå inn i en konflikt med strengt muslimske elever blir da for ømtålig for dem.»— Margit Stein, professor i pedagogikk, til Die Welt, august 2026

Jenter, fra begge kanter

Jentene får det fra begge kanter: Noen angripes for å bruke hijab, andre for å kle seg vestlig og for ikke å ville faste. Noen betror lærerne at foreldrene ikke vil at de skal studere eller lære et yrke. Tilfeller av tvangsekteskap dukket opp igjen og igjen i Steins forskning. Selv krisesentrene er ofte ikke rustet for dem, sier hun.

Religiøse regler først

Det tok Berlin flere år å stille spørsmålet. Bydelsordføreren i Neukölln ønsket først et kontor som skulle registrere slike saker, og en pilotstudie fant mange eksempler på at muslimske elever presset liberale muslimer og elever av annen tro. Kritikere stemplet undersøkelsen som ensidig og muslimfiendtlig. Utdanningsetaten utvidet den, slik at den skulle oppfylle vitenskapelige standarder og være vanskeligere å angripe.

Resultatet, en studie av vold i skolen publisert i juni, omfatter mer enn 14 000 elever og 2500 ansatte i skolen. Mer enn én av ti elever sier at noen klassekamerater prøver å diktere hva andre har på seg, spiser eller hvordan de ber. I niende klasse sier 41 prosent av de muslimske elevene at religiøse regler bør gå foran skolens regler, mot 33 prosent av de kristne elevene og 19 prosent av dem uten religion. Muslimske elever er også mål: 16 prosent knytter volden de har vært utsatt for til religionen sin, mot 7 prosent av de kristne og en tredjedel av de få jødiske elevene som ble spurt.

Kuren: islamundervisning

Den 25. juli kjørte en 21 år gammel tyskfødt islamist en varebil inn i folkemengden under Berlin Pride, og angrep deretter folk med det som trolig var en machete. En kvinne ble drept og 31 personer ble skadet. Han ble i mai dømt for å ha forsøkt å slutte seg til Den islamske staten, men var løslatt på prøve og hadde ifølge tyske medier møtt opp til to av sine 26 avradikaliseringssamtaler.

Fire dager senere fant ordfører Kai Wegner, som allerede hadde trukket seg som partiets kandidat til valget i september, løsningen: islamundervisning under statlig kontroll, for å beskytte unge mot «såkalte bakgårdsmoskeer». Berlin har hatt islamundervisning siden 2001. Den drives på egen hånd av Det islamske forbundet i Berlin, som regnes som den lokale grenen av Milli Görüş, en tyrkisk bevegelse grunnlagt av islamistlederen Necmettin Erbakan.

Stein støtter i prinsippet slik undervisning, som ett verktøy blant mange, selv om ingen langtidsstudie viser at den demper radikalisering. Noen unge spør henne om de nå alle må være homovennlige, eller til og med oppdras til å bli homofile. Svaret hennes: De kan gjerne mene at det er moralsk galt, så lenge de lar andre være i fred.

Skolens regler, for alle

Den 3. september kunngjorde Berlins utdanningssenator, Katharina Günther-Wünsch, felles regler for alle skoler og én felles liste over sanksjoner, også for religiøst press.

«På Berlins skoler gjelder skolens regler, og de gjelder for alle.»— Katharina Günther-Wünsch, utdanningssenator i Berlin, september 2026

Den 20. september falt partiet hennes, CDU, til 18,8 prosent, langt bak Venstrepartiet (Die Linke). Den 8. oktober ble Die Linke, De grønne og SPD enige om å innlede sonderingssamtaler. Om reglene, eller islamundervisningen, overlever skiftet, gjenstår å se.

Inntil videre gjelder skolens regler for alle. Med mindre læreren er usikker på hva Koranen sier.