Quebecs sekularisme 2.0: Gud trenger nå kommunal tillatelse

Etter at en propalestinsk gruppe holdt søndagsbønner utenfor Notre-Dame-basilikaen i Montreal, har Quebec forbudt kollektiv bønn i gater og parker med mindre kommunen gir tillatelse. Siden september har også bønnerommene forsvunnet fra provinsens universiteter og fra Montreals kollektivtransportselskap. Forbudets mest kjente offer så langt er en katolsk prosesjon som ikke engang ber.

Av Delirium Islamicum Publisert 7. oktober 2026

Søndagsgudstjeneste på Place d'Armes

I over et halvt år i 2025 holdt den propalestinske gruppen Montreal4Palestine søndagsdemonstrasjoner utenfor Notre-Dame-basilikaen i Montreal, med offentlig muslimsk bønn som fast innslag. En viral video hevdet at basilikaen ringte med klokkene for å overdøve de bedende. AFP sjekket påstanden: Klokkespillet ringer rett og slett hver hele time. Førsteminister François Legault hadde allerede sagt at de som vil be, bør gå i en kirke eller en moské. Hans minister for sekularisme, Jean-François Roberge, kalte gatebønnene en «provokasjon».

Ekspertene hadde en enklere løsning

Regjeringens eget sekularismeutvalg anbefalte ikke noe forbud: Kommunene hadde ifølge utvalget allerede myndighet til å håndtere gatebønn. Utvalgets ene leder, Christiane Pelchat, sa at gatebønn ikke var noe problem i Montreal. Den eneste problematiske, utenfor Notre-Dame, fortonet seg for henne mer som en politisk bønn for den palestinske saken enn som en ekte bønn. Det egentlige problemet, sa hun, var at byen ikke håndhevet sin egen forskrift mot ulovlige demonstrasjoner i gatene.

Sekularisme 2.0

Quebec lovregulerte likevel. Den 2. april vedtok Roberges parti Coalition Avenir Québec, med støtte fra Parti Québécois, lovforslag 9, som han kaller «sekularisme 2.0». De liberale og Québec solidaire stemte imot. Ingen offentlig vei eller park kan nå brukes til kollektiv religionsutøvelse med mindre en kommune gjør unntak, fra sak til sak, for et kortvarig arrangement som er åpent for alle. Den som organiserer eller deltar i en slik samling, risikerer en bot på 125 til 375 dollar, eller 375 til 1125 dollar for en organisasjon. Loven settes over både Canadas og Quebecs rettighetscharter, noe som beskytter den mot de fleste søksmål.

Universiteter er ikke kirker, bortsett fra fire

Siden 1. september har bønnerom også vært forbudt i offentlige institusjoner, fra CEGEP-er til universiteter.

«CEGEP-er og universiteter er ikke templer eller kirker.»— Jean-François Roberge, Quebecs minister for sekularisme, november 2025

Loven navngir likevel fire campuskapell der gudstjeneste fortsatt er tillatt: Loyola ved Concordia, Marie-Guyart ved Laval, Birks ved McGill og St. Mark's ved Bishop's. Ved Université de Montréal vil de som ønsker å be, bli bedt om å forlate campus. Montreals kollektivtransportselskap, STM, holder sine fire velværerom åpne for meditasjon, avslapning og yoga, som tydeligvis er erklært sekulært. Ansatte som vil be, kan forlate området i sin ubetalte pause.

Prosesjonen som ikke ber

I mai nektet bydelen Plateau-Mont-Royal å gi tillatelse til den portugisiske Senhor Santo Cristo-prosesjonen, en katolsk tradisjon som i år markeres for 60. gang i Montreal. Søknaden var sendt i februar, før loven i det hele tatt var vedtatt. Arrangørene påpekte at det er en stille marsj med korps, uten bønner. Men loven omfatter enhver handling som kan gi uttrykk for en tro «i realiteten eller tilsynelatende».

«Kollektiv religionsutøvelse, inkludert prosesjoner, er ikke lenger tillatt på offentlig grunn.»— Bydelen Plateau-Mont-Royal, e-post til arrangørene, mai 2026

Politiet lot marsjen gå som planlagt 17. mai. Over 4000 mennesker deltok, omtrent dobbelt så mange som vanlig. Samme søndag hadde bydelen LaSalle godkjent en sikh-parade. Plateaus egen bydelsordfører sa at loven skaper forvirring, og Montreals katolske erkebiskop har bedt om at den trekkes tilbake.

Konsensus på Quebec-vis

Den 5. oktober vant Parti Québécois, som stemte for loven, provinsvalget og vil danne en mindretallsregjering. Partileder Paul St-Pierre Plamondon har tidligere kalt offentlige bønner en «tilegnelse av det offentlige rom fra religiøse fundamentalisters side», og lover nå å forsvare Quebecs konsensus om sekularisme. De liberale, som stemte imot loven, kommer heller ikke til å røre den. «Herregud», utbrøt partileder Charles Milliard, før han forklarte at kommunene allerede har all den myndigheten de trenger. Montreal-politiet sa på sin side ikke hvordan de vil håndheve forbudet.

Over Place d'Armes ringer basilikaens klokker fortsatt hver hele time. Foreløpig uten tillatelse.