Løftet holdt: Taliban innfrir sitt løfte om å piske kvinner offentlig

Ledere blir ofte beskyldt for å bryte løftene sine. Ikke Hibatullah Akhundzada. I mars 2024 kunngjorde Talibans sjelden synlige øverste leder i en lydmelding, gjengitt av NPR, comebacket til en gammel favoritt i rettssystemet hans: «Vi skal piske kvinnene ... vi skal steine dem til døde offentlig [for forbrytelser].»

Bevegelsen anså allerede pisking og steining som passende straff for lovbrudd som å gi jenter undervisning til tross for forbudet mot videregående skolegang for jenter, eller utroskap. Siden den gang har den vist en beundringsverdig oppfølging.

Tallene, med hilsen fra Taliban

Afghanistan Human Rights and Democracy Organization (AHRDO), en frivillig organisasjon som etterforsker menneskerettighetsbrudd, har registrert 2745 personer som ble utsatt for kroppsstraff mellom februar 2022 og april 2026, basert på Talibans egne offentlige opplysninger. En FN-rapport fra mars 2026 viser til minst 1110 piskeavstraffelser i fjor: «Bare i 2025 ble flere menn og kvinner offentlig pisket enn i alle tidligere år til sammen.»

Disse tallene stammer fra saker som Talibans høyesterett legger ut på nettet, og fra mer enn 500 pressemeldinger. Menneskerettighetsforkjempere mistenker at det er flere: pisking på stedet, for eksempel av kvinner som bryter klesreglene, havner sjelden i rettsprotokollene.

Filming er forbudt, men motstandere tar opp i det skjulte og legger ut opptakene. MA, en afghansk aktivist som bare oppga initialene sine av frykt for represalier, delte med NPR en video som angivelig viser en kvinne som blir pisket i Kandahar-provinsen. NPR kunne ikke verifisere den uavhengig; Taliban svarte ikke på en forespørsel om kommentar.

Rettferdighet på Taliban-vis

«Piskingen er et viktig aspekt ved rettspleien i Talibans øyne», sier Shaharzad Akbar, daglig leder i menneskerettighetsorganisasjonen Rawadari, en måte å «kontrollere og undertrykke befolkningen» på. Samira Hamidi i Amnesty International kaller det «et redskap for skremsel og sosial kontroll».

En liten detalj: Afghanistan er fortsatt part i blant annet torturkonvensjonen. «Når noe kalles en straff, men i seg selv utgjør et brudd på menneskerettighetene, kan det ikke anses som lovlig straff eller rettferdighet», sier den Storbritannia-baserte advokaten Haydee Dijkstal, som bidro med juridisk analyse til AHRDO-rapporten. I de dokumenterte sakene fikk ingen skikkelig juridisk bistand, et forsvar eller i det hele tatt anledning til å uttale seg i retten.

Hvem som havner under pisken

Kvinner og marginaliserte grupper, deriblant LHBT-miljøet, rammes hardest, anklaget for «forbrytelser» som å vise seg offentlig uten en mahram (mannlig verge), likekjønnede eller utenomekteskapelige forhold, eller å «rømme» hjemmefra. Forsvar er knapt et alternativ: Siden 2021 har Taliban avsatt rundt 270 kvinnelige dommere og om lag 1500 registrerte kvinnelige advokater. Afghanistan har i dag ingen kvinnelige dommere, påtalejurister eller offisielt registrerte kvinnelige advokater.

• Sak PF003: En kvinne i lang kåpe i stedet for burka ble arrestert på en basar, slått til hodet hennes blødde, og dømt til 15 piskeslag.
• Sak PF006: En kvinne med utviklingshemning ble pågrepet i hagen sin og voldtatt ved en Taliban-kontrollpost, fortalte familien hennes til AHRDO. Da de klaget, ble hun fengslet for å ha «hatt et forhold utenfor ekteskapet»: tjue piskeslag og to måneders fengsel, der hun ble påført livstruende skader.

Forestillingen fortsetter

Overlevende forteller om utstøting og vansker med å få medisinsk behandling. Akbar undrer seg også over publikum: «Hva sier det om noen at de stiller seg i kø for å se et annet menneske bli slått?» Hamidi advarer om at det «normaliserer vold og skaper frykt og selvsensur».

Taliban vil ikke vare evig, men hva om vi ikke klarer å bryte ut av denne kjeden av traumer, sinne og bitterhet som de planter i lokalsamfunnene?— Shaharzad Akbar