Din dødsdom er viktig for oss. Vennligst vent

I det meste av verden er det verste som kan skje når du deler en sang på WhatsApp, at mottakeren leser meldingen uten å svare. I delstaten Kano nord i Nigeria ble Yahaya Sharif-Aminu arrestert i mars 2020 for nettopp det. Sangteksten hans ble ansett som blasfemisk, en mobb brant ned familiens hjem, og i august 2020 dømte en øvre sharia-domstol den unge sufimusikeren til døden ved henging, etter en rettssak der han ifølge advokatene sine ikke hadde noen forsvarer.

Det som fulgte, var en mesterklasse i å gå i ring. Kano delstats høyesterett opphevet dommen på grunn av saksbehandlingsfeil, men beordret deretter ny rettssak på de samme tiltalepunktene. I august 2022 stadfestet ankedomstolen både den nye rettssaken og at paragraf 382(b) i Kanos sharia-straffelov er grunnlovsmessig. Belønningen for å ha overlevd en uregelmessig rettssak: retten til en ny. Bak murene, uten kausjon, med galgen fortsatt i horisonten.

Anken nådde Nigerias høyesterett i november 2022. Et første rettsmøte kom i september 2025, knappe 34 måneder senere. I november 2025 var alle prosesskriv levert, og saken var klar. I januar 2026 ba advokatene om en rask berammelse. Registeret ba dem sende inn en begjæring. De sendte inn en begjæring. Behandlingen av den, berammet til 25. juni, ble strøket fra listen. Sakene, forklarte registeret, blir tatt opp strengt etter innleveringsdato. Listen for september til desember 2026 inneholdt deretter flere anker som var levert etter hans. Strengt i rekkefølge, altså. Bare ikke i den rekkefølgen.

Den 14. september prøvde advokatene hans, ledet av Kola Alapinni, igjen og skrev til høyesterettsjustitiarius Kudirat Kekere-Ekun med en anmodning om at saken settes tilbake på listen med en tidlig dato. Brevet inneholder en setning som fortjener å hugges inn over døren til registeret: I en dødsstraffsak er «forsinkelse ikke en nøytral berammelsesulempe».

Og dette handler om mer enn én mann. Anken prøver Kanos blasfemibestemmelse mot grunnlovens garantier for menneskeverd, religionsfrihet og ytringsfrihet, og mot traktater Nigeria har ratifisert. En seier kan skape presedens mot blasfemilover i hele nord, lover som ifølge hans forsvarere setter religiøse minoriteter i fare, også muslimer som Yahaya. Ifølge ADF International, som støtter forsvaret hans, har myndighetene i Kano sagt at de har til hensikt å henrette ham offentlig dersom han taper. Noen i denne sagaen planlegger i det minste i god tid.

I mellomtiden vokser Yahayas katalog stadig. To resolusjoner fra Europaparlamentet som krever at han løslates. En uttalelse fra en arbeidsgruppe i FN som krever løslatelse og erstatning. En dom fra april 2025 fra Vest-Afrikas ECOWAS-domstol som fastslo at Kano-bestemmelsen er uforenlig med Det afrikanske charteret og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, og som påla Nigeria å oppheve eller endre den. En spesialrapportør fra FN som pekte på loven etter et besøk i juni 2026. Litt av en diskografi. Bare én utgivelse mangler fortsatt: hans egen løslatelse.

Ingenting av dette binder høyesterett, innrømmer advokatene høflig. Det gjør heller ikke kalenderen, later det til. De advarer imidlertid om at verden vil tolke ytterligere forsinkelse som at Nigeria unngår konflikten mellom delstatenes sharia-lover og landets egen grunnlov. Utsettelse ser da også ut til å være den eneste kjennelsen denne saken får med sikkerhet.

Nigerias grunnlov lover en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Det tok sekunder å dele en sang. Seks og et halvt år senere venter opphavsmannen fortsatt på en dato.

Vennligst fortsett å vente.