Dekreter i Kabul, dialoger i Genève

Å være kvinne, en forbrytelse

Fem år etter Talibans tilbakekomst er listen lang. Jenter er utestengt fra videregående skole og universitet, og mer enn to millioner jenter og kvinner har blitt stengt ute fra utdanning siden 2021. Kvinner er utelukket fra det meste av lønnet arbeid, offentlige verv, parker og treningssentre. I 2026 gikk nye dekreter enda lenger: De fratok kvinner juridisk likestilling med menn, innsnevret tilfellene der vold i nære relasjoner kan straffeforfølges, fjernet enhver minstealder for ekteskap fra loven om rettslig separasjon og sementerte mannlig formynderskap – samtidig som menns ensidige rett til skilsmisse ble omhyggelig bevart.

«Å være kvinne er en forbrytelse i Afghanistan.»— En representant for sivilsamfunnet, FNs sikkerhetsråd, 16. september 2026

Afghanistan er nå det eneste landet i verden der jenter formelt er utestengt fra utdanning utover barneskolen. Endelig en verdensrekord.

Skjegg, musikk og pisking

Menn går heller ikke fri. Kontoret for fremme av dyd og forebygging av last arresterer folk for klesdrakten deres, lengden på skjegget eller for å spille og lytte til musikk. Minst 449 personer ble utsatt for kroppsstraff i årets første halvdel, ifølge FN, etter rettssaker som menneskerettighetsorganisasjoner mener er langt fra å oppfylle kravene til rettssikkerhet. Journalister, menneskerettighetsforkjempere, demonstranter og tidligere embetsmenn risikerer arrestasjon, tortur og forsvinning. Selv islam er blitt rettet inn: En lov om predikanter fra 2026 gjør én enkelt tolkning av religionen til det eneste tillatte grunnlaget for religiøs undervisning – dårlige nyheter for sjiamuslimske hazaraer og ismailitter.

Taliban viser på sin side til fremskritt innen sikkerhet og økonomi etter fem år ved makten. Det er unektelig lettere å holde orden når halve befolkningen er sendt hjem.

Genèves svar: en utvidet interaktiv dialog

I FNs menneskerettighetsråd, som er samlet til 7. oktober, lyttet delegasjonene til spesialrapportøren Richard Bennett 7. og 8. september, og spurte deretter hva mer de kunne gjøre. Nesten 90 afghanske organisasjoner, sammen med Human Rights Watch, Amnesty International og andre, svarte i et felles brev: Forleng mandatet hans i sin helhet, behold den egne rapporteringen om kvinner og jenter og den utvidede interaktive dialogen der afghanske kvinner kan komme til orde, legg til en rapport om etniske og religiøse minoriteter, og aktiver omsider Den uavhengige etterforskningsmekanismen som rådet opprettet ved konsensus i oktober 2025. Et år senere venter den fortsatt på å bli operasjonalisert.

«[Et] stadig mer kodifisert prosjekt for å viske kvinner og jenter ut av det offentlige liv.»— Felles brev fra afghanske og internasjonale frivillige organisasjoner, 18. september 2026

Vokabularet kan virke tynt sammenlignet med Talibans dekreter, men spesialrapportørens dokumentasjon inngår i Den internasjonale straffedomstolens etterforskning og kan underbygge en sak for Den internasjonale domstolen. Bennett selv, som beskriver situasjonen som kjønnsapartheid og ønsker at det skal kodifiseres som en forbrytelse mot menneskeheten, har ett lite handikap: Taliban har nektet ham adgang til Afghanistan siden 2024 og beskylder ham for propaganda. Verdens overvåker av Afghanistan overvåker landet fra utlandet.

New York krever resultater

Den 16. september var det Sikkerhetsrådets tur. USAs utsending sa at Washington ikke ville la Taliban bruke amerikanske borgere som forhandlingskort, og oppfordret rådet til å kreve resultater. Afghanistans FN-ambassadør, som ikke taler på vegne av Taliban, advarte mot å forveksle fraværet av fullskala krig med varig fred. Rådets medlemmer var enige om at behandlingen av kvinner er det største hinderet for Afghanistans gjenreisning, og uenige om hvorvidt dialog eller press virker best.

I mellomtiden foregår dialogen allerede. Menneskerettighetsorganisasjoner peker på økende diplomatiske og økonomiske kontakter med Taliban, blant annet samtaler med sikte på å legge til rette for tvangsreturer, mens afghanere sendes tilbake fra Iran, Pakistan, Tyrkia og Europa. Enkelte hovedsteder fordømmer kjønnsapartheid i Genève, for så å forhandle om deportasjonsfly med dem som har konstruert den.

Fem år senere produserer Kabul dekreter og Genève dialoger. Rådet skal snart stemme over om dialogene skal videreføres i ett år til. Dekretene trenger dessverre ingen fornyelse.