I Irak krever det mindre papirarbeid å gifte seg med en jente enn å forlate en ektemann

Likhet for loven, nå i to versjoner

Iraks personstatuslov fra 1959 satte minstealderen for ekteskap til 18 år, eller 15 år med tillatelse fra en dommer. Den forbød også religiøse ekteskap inngått utenfor domstolene, noe som aldri stanset dem: I 2021 fant FN at 33,9 prosent av ekteskapene i Irak var uregistrerte, og at 22 prosent av disse gjaldt jenter under 14 år. Familier giftet bort en datter foran en religiøs leder, og fikk deretter ekteskapet stadfestet når hun fylte 18 eller ble gravid. Stilt overfor et fullbyrdet faktum skrev de fleste dommere under.

I januar 2025 fant parlamentet en elegant løsning på denne ulovlige praksisen: Det gjorde den lovlig. Par kan nå velge mellom loven fra 1959 og en personstatuslov basert på den sjiamuslimske ja'fari-rettsskolen. Likhet for loven finnes nå i to versjoner: En sunnimuslimsk datter arver foreldrenes jord, mens hennes sjiamuslimske nabo kan bli nektet den. Når valget først er tatt, kan det ikke endres. Med mindre en av ektefellene ber en domstol om å anvende den nye lovboken på et ekteskap inngått under den gamle. Ghazal H., som ble skilt i 2015, fikk vite dette i september 2025, da eksmannen gikk til sak for å frata henne omsorgen for deres ti år gamle sønn.

Fra forferdelig til bare dårlig, og så verre

Da lovendringen først ble lagt fram i august 2024, fryktet kritikere at den ville åpne for ekteskap med jenter helt ned i niårsalderen. Kvinneorganisasjoner mobiliserte. I Najaf rakk demonstrantene knapt å løfte plakatene før religiøse menn begynte å rope trusler, mens politiet så på, forteller aktivisten Sarah Hussein. Kampanjen ga likevel resultater: Den endelige lovendringen beholdt aldersgrensene fra 1959, og tok loven, med Human Rights Watch-forsker Sarah Sanbars ord, «fra forferdelig til bare dårlig».

Det varte i seks måneder. Den 27. august 2025 vedtok parlamentet selve lovboken, som tillater ekteskap ved «puberteten», en alder som kan bety ni eller ti år. Den føderale domstolen godkjente vedtaket fire dager senere. Motstanden kom ikke bare fra feminister: Sunnimuslimske religiøse ledere avviste i stor grad lovendringen som sekterisk og egnet til å fremme ekteskap med mindreårige. I de religiøse domstolene er motargumentet kortere.

«Hvis Gud tillater det, hvem er du til å motsette deg det?»— En religiøs leder, gjengitt av aktivisten Sarah Hussein

Lett å gifte seg, vanskelig å gå

Etter lovboken kan et ekteskap inngås muntlig, uten vitner, uten registrering og uten at en religiøs leder engang er til stede. Å gå er en annen sak. En hustru kan bare søke skilsmisse på grunn av at hun er blitt forlatt, ikke får underhold eller utsettes for gjentatt fysisk mishandling, og dommerens avgjørelse må godkjennes av en religiøs autoritet, som kan omgjøre den. Psykisk, seksuell og økonomisk vold teller ikke. Ett enkelt slag er vel en misforståelse. Omsorgen går automatisk over til faren når barnet fyller sju, eller så snart moren gifter seg på nytt.

Resten av lovverket passer inn: Voldtekt i ekteskapet er ikke straffbart, loven lar ektemenn «tukte» konene sine, og en mor kan ikke få pass til seg selv eller barnet sitt uten godkjenning fra en mannlig verge.

Forretningene blomstrer

Reformen ga riktignok ett bransjeløft. En undersøkelse i Sunday Times, som Human Rights Watch viser til, fant at videografer, sminkører og kjoleselgere i Bagdad melder om oppsving, noe de tilskriver flere kunder som er barnebruder. Irak har ingen nasjonal database over barneekteskap, men UNICEF anslår at 28 prosent av irakiske kvinner født mellom 2001 og 2005 ble gift før de fylte 18. Bak prosentene står skolejenter. Som 11-åring samlet Sarah Hussein inn skolebøkene til en klassevenninne som ble tatt ut av skolen for å giftes bort. Noen måneder senere døde jenta av svangerskapskomplikasjoner.

Forsvarets argumenter

Tilhengerne hevder at loven fra 1959 gjenspeilet sunnimuslimsk lære, at sjiamuslimske irakere fortjener sin egen lovbok, og at det å bringe tidlige ekteskap inn under loven gir jenter dokumenter, arverett og en viss beskyttelse. Et fint argument, bortsett fra at lovboken tillater ekteskap helt uten registrering, som nettopp er det som fratar kvinner og jenter de sivile papirene de trenger for å føde på et offentlig sykehus, registrere et barn, gå på skole eller kreve trygdeytelser. I mellomtiden har nabolandet Kuwait nylig hevet minstealderen for ekteskap til 18 år, uavhengig av trosretning.

I dagens Irak kan en jente giftes bort med én muntlig setning og uten vitner. Å gå krever en dommer, en religiøs leders velsignelse og bevis på at hun ble forlatt, ikke fikk underhold eller ble slått mer enn én gang. Papirarbeidet, ser det ut til, begynner først når skaden er skjedd.